Kompleksitetskurven
Kjøp og salg av eiendomsobjekter er en paradegren for investorer i eiendomssektoren, og en transaksjonsaktivitet som for mange også utgjør store deler av den primære verdiskapingen. Teft og timing er gode følgesvenner i et slikt tankesett, godt hjulpet av en solid etterspørsel etter kvalitetseiendom. Jakten etter slike objekter har lenge vært tilnærmet global, og kampen for akseptabel avkastning har ført selv risikoaverse investorer over mot mer aktiv verdiskapning – for selv å skape de objekter som regulære budkriger ikke frembringer.
Trender i eiendom 2022
Idet et investeringsår er i ferd med å ebbe ut, melder interessen seg raskt for å sondere eget terreng for relevante trender som vil kunne påvirke eiendomsinvesteringer for 2022. Et ypperlig utgangspunkt i så måte finner vi i den 19. utgaven av trend- og prognoserapporten Emerging Trends in Real Estate, som utgis årlig av Urban Land Institute og PwC. I Europautgaven sammenstilles synspunktene til 844 ledende eiendomsaktører.
Hovedkontoret v2.0
Flere har spådd en mulig nedtur for hovedkontoret, som følge av et mer fleksibelt arbeidsliv – som er forsterket av både påbud og ønsker om hjemmekontor. Nå som påbudsomfanget er avtakende, er det naturlig å se på hovedkontorets stilling på nytt – kanskje med nye øyne. Er det noe som har forandret seg, og i så fall hva?
Noen krisers mor
Det har neppe unnsluppet allmenn oppmerksomhet at eiendomssektoren og finanssektoren er tett sammenvevd. En tilnærmet fri flyt av risikovillig kapital – på tvers av landegrenser og kontinenter – har ført til en global investeringsarena, der veven av engasjementer, forpliktelser og veddemål er stadig tettere knyttet sammen.
Gjenbruk, ombruk og spekulanter
Eiendomssektoren er ansvarlig for en betydelig andel av samfunnets ressursbruk, gjennom sine investeringer i bygningsmasse for egen og andres bruk. Bygg og eiendom er ikke uten grunn fremhevet av flere som den glemte klimakjempen, som har stort potensial for å redusere egne klimagassutslipp. Eiendomsorganisasjoner er derfor i en unik posisjon til å påvirke hvordan disse ressursene forvaltes samt gjen- og ombrukes, gjennom sin rolle som bestiller og byggherre.
Jakten på det urbane gull
Effektiv tomteakkvisisjon er en sentral og integrert del av mange utbyggingsselskapers interne forretningsstrategi. En så vidt betydelig verdikjede som det en serie av eiendoms- eller byutviklingsprosjekt representerer over tid, bør ha rom for en veloverveid strategi hva angår hvilke utviklingstomter som det er relevant og ressursakseptabelt å søke etter.
Vinneren taper kampen
Jakten etter avkastning fører mange investorer over mot eiendomsinvesteringer, da eiendom som aktivaklasse har noen iboende fordeler – både isolert sett og for en diversifisert portefølje av ulike satsinger. Imidlertid har denne Wall of Money, som er betegnende på en større kjøps- enn tilbudsside internasjonalt, ført til at kampen om tradisjonelle kontantstrømeiendommer har hardnet såvidt til at selv de mest skarpskodde må kaste inn håndkleet fra tid til annen.
Å skape et prosjekt
Ledelse av et utviklingsprosjekt innen eiendom innebærer gjerne noe mer enn kun å lede et prosjekt i en eller annen fasong, over en mer eller mindre avgrenset tidsperiode. Oppgaven rommer også ofte det å skape det samme prosjektet, i den forstand at utgangspunktet kan bestå av en ubebygget tomt uten inntekter, men med en anelse om et potensielt byggeprosjekt. Andre ganger kan skapelsen materialisere seg som et konsept, som søker en tomt samt en ny eier eller bruker. Variantene er flere, og gjør ledelse av denne type eiendomsprosjekter til noe annet og mer enn det som prosjektledelse som generisk fag kan løse alene.
En sang for The Unsung Hero
Når kommersiell eiendom skifter eierskap, er salgsobjektet gjerne en juridisk enhet – typisk et aksjeselskap – som er eier av den aktuelle eiendommen. Ved et salg frigjøres denne juridiske enheten fra sin eksisterende struktur og overføres til en annen, der spørsmålet om nødvendige tjenester og leveranser knyttet til drift av eiendommen vurderes av neste eier.
Utleiestrategier for en ny hverdag
For utleie av næringseiendom har begge sider av forhandlingsbordet mer enn antydet at det vil kunne komme et skifte i balanse når det gjelder leiekontrakter – i kjølvannet av erfaringene med nedstengninger under covid-19. Da forstått slik at partene ikke er fornøyd med tingenes tilstand hva angår gjeldende avtalestrukturer, og gjerne slik at partene vil ønske å bevege seg i hver sin retning hva angår nettopp balanse.
Når rådgiverne utfordrer gårdeierne
Innovasjonsivrige tunger skal ha det til at eiendomsbransjen, begrenset i denne artikkelen til profesjonelle gårdeiere, er en høyst konservativ gruppe av næringsaktører – som i stor grad blir ved sin lest og i mindre grad søker nyvinninger.
Perspektiver på bærekraft
Heldige er de som har et tydelig mandat fra sine aksjonærer om å prioritere bærekraft i sine investeringer. Heldige i betydningen av at det ikke nødvendigvis er en selvfølge at så skjer, da det fremdeles eksisterer andre veivalg. Og heldige i betydningen av at dette skjer i en samfunnssetting der dette verdsettes – om enn ikke umiddelbart for verken bunnlinje eller aksjekurs så i alle fall i betydningen av å agere som en ansvarlig og langsiktig investor. Slikt går sjelden ubemerket hen, være seg blant partnere, banker, kunder, medarbeidere og øvrig talentsfære.
Tillit som valuta
Forretningslivet tiltrekker seg mange ulike karakterer, slik også i eiendom. Et harmonisk liv som eiendomsinvestor oppnås først og fremst ved å opptre redelig i alle sammenhenger, også der hvor du ser muligheten til å handle annerledes, på en motparts bekostning. En god leveregel vil være å holde seg på armlengdes avstand fra aktører som forklarer… Read more »
Dine viktigste kunder
Vet du hvem som er de beste og mest verdifulle kundene for din eiendomsvirksomhet? Det er kanskje lett å anta at det er de som har signert de største og mest innbringende leiekontraktene, og som dersom de falt bort ville skapt store hull i din prosjektøkonomi. Og kanskje er det helt riktig, iallfall i et kortere tidsperspektiv. Her vil jeg imidlertid slå et slag for en noe mer nyansert tenkning, tilpasset en hverdag som tar inn over seg også et fremtidig kjøpspotensial ved hver enkelt leietaker.
Løfteevne
Til tross for at deler av eiendomsbransjen kan beskrives som et rødt hav av konkurranse, der alle konkurrerer med alle om de gjeve kundene og prosjektene, er det allikevel stor vilje til å samarbeide med konkurrenter. Tankegangen bak relaterer seg å «samarbeide der en kan, konkurrere der en må». Innbakt i en slik filosofi ligger ideen om økt løfteevne.
Eiendomssignatur
Hvor mange eiendomsinvestorer vet du om fra media og presse, basert på hva som kjennetegner deres investeringer innen eiendom? Jeg vil tippe ikke altfor mange. Årsaken til det kan synes å være et fravær av tydelige profiler som kan være egnet til å utgjøre en effektiv forretningssignatur blant eiendomsinvestorer. Med signatur mener jeg investors merkevare, slik denne kommer til uttrykk i bl.a. de eiendommer som vedkommende investerer i.
Eiendomsforelskelse
Som investor med entusiasme for eiendom, er det lett å bli begeistret for dine begjærede eiendomsobjekter – være seg de du allerede eier eller de du ønsker å eie. Selv om det i utgangspunktet er mange positive fordeler ved å falle pladask for en eiendom, bærer det også med seg enkelte faremomenter. Vi går igjennom begge deler nedenfor.
Desentralisert utleiestrategi
Hva tenker landets leietakere om sannsynligheten for å få samtlige av sine ansatte tilbake på kontoret, når det verste støvet etter covid-19 måtte ha lagt seg? Og om dette mot formodning ikke skulle la seg forene med tillærte pandemivaner og nyvunne preferanser, hva skal da de samme leietakerne gjøre med like store lokaler og medarbeidere som de ikke har råd til å gi slipp på? Svaret på disse to spørsmålene er ikke åpenbart. Til det er leietakere for forskjellige – for ikke å snakke om deres respektive arbeidsstokker. Men spørsmålene bør oppta utleiere av eiendom, all den tid dette er av forretningskritisk karakter.
Eiendomsstrategi
Strategi er av enkelte omtalt som kunsten å velge noe bort. I all sin enkelhet er dette en ypperlig introduksjon til strategi som fagområde, gitt at det motsatte verken er gjennomførbart eller lønnsomt: Du må faktisk velge bort noe av alt det du faktisk kan bruke av din tid på, for å fokusere på noe som er mer spisset og svarer direkte til det du kan å bli god på. Summen av litt for mange inspirasjonsbøker om ledelse og strategi handler i bunn og grunn om dette. Og skal du bli skikkelig god på noe, krever dette et tilsvarende rendyrket perspektiv på hva du anvender dine ressurser på. I klartekst innebærer det færre og mer rendyrkede mål.
Eiendomsvettreglene
Som for all annen ferdsel, fordrer også investeringer i eiendomsmarkedene at du er forberedt for turen og har en plan for hvordan du skal forsere hindringer som måtte oppstå langs veien. Å planlegge for både forutsette og uforutsette hendelser er alfa og omega for investorer som ønsker seg en aktiv og helsebringende tilværelse i eiendom. Nedenfor følger en lettere omskriving av våre kjente og kjære fjellvettregler, tilpasset eiendomsbransjens karakter og dynamikk.
Trender i eiendom 2021
Det knytter seg naturligvis store forhåpninger – men også bekymringer – til det kommende investeringsåret for eiendomsmarkedene, både nasjonalt og internasjonalt. Årsaken er ikke overraskende covid-19, hvor det store spørsmålet er om én eller flere vaksiner vil kunne sette en effektiv stopper for pandemien, samtidig som investorene rigger egne forretninger for den neste sorte svane.
Should I Stay Or Should I Go?
Enhver som beskjeftiger seg med utleie av eiendom vil på et tidspunkt måtte forholde seg til én eller flere varianter av problemleietakere. Dette er avtaleparter som har tanker som avviker fra inngått kontrakt, og som gjerne vil mene at disse betingelsene må ses bort i fra, eller ikke gjelder for dem. Unødig mye tid og ressurser kan brukes på behandling av denne gruppen, og det vil derfor være nødvendig å ha en klar strategi for hvordan samarbeidet eventuelt kan fortsette. Tilsvarende gjelder naturligvis også for det bredere sjikt av leietakere, dog ikke med de samme ytterpunkter.
Selvdisiplin og markedssykluser
Eiendomsmarkeder har en tendens til å opptre volatile, i den forstand at noen ganger er det rikelig med tilgjengelig kapital som vil inn, mens andre ganger handler overskriftene om kapitalflukt – over til det som i øyeblikket måtte anses som en tryggere havn å investere i.
If you’re going through hell, keep going
Effektene av covid-19-pandemien utfordrer eiendomssektoren både på kort og lang sikt. På kort sikt fordi den skaper usikkerhet rundt eksisterende og fremtidige inntekter for mange av aktørene. På lengre sikt fordi denne pandemien så tydelig har demonstrert hvor sårbare vi er som samfunn, fra topp til bunn, overfor ukjente faktorer som vi hittil i liten grad har vært utsatt for.
Stammespråk til besvær
Alle bransjer har sin egen sjargong, som gjerne er ment å effektivisere kommunikasjon, særlig blant de såkalt innvidde. Dette stammespråket er noe vi tar til oss over tid, fra vi er i startgropen og lærer av de som er seniorer, til vi selv utgjør den siste kategorien – og skal dele av vår egen kunnskap. I noen bransjer forsterkes dette av et internasjonalt tilsnitt, hvor gjerne engelskspråklige faguttrykk assimileres i det norske – ofte uten at vi reflekterer særlig rundt hvordan uttrykkene egentlig oppsto, og tidvis til og med fjerner oss fra det opprinnelige innholdet.
Everybody knows
Eiendom som investeringssegment tiltrekker seg mange ulike kategorier av og former for investorer, og den rommer derfor naturligvis både gode og mindre gode virksomheter – med tilhørende aksjonærer. Videre bidrar eiendomsmarkedenes sykliske natur sterkt til at den i oppgangstider tiltrekker seg nye og variable krefter, mens den i nedgangstider raffinerer og skiller ytterligere de velskodde fra de velfødde.
Vertikal by- og eiendomsutvikling
Byutvikling som redskap for å møte en økende urban befolkning, handler i stor grad om kvalitetsmessige kombinasjoner av tetthet og mobilitet. Begge faktorer skal bidra til at byens areal anvendes hensiktsmessig og på måter som lar stadig flere mennesker bo, arbeide og bevege seg i bybildet. Denne konteksten er utfordrende og fristende for mange aktører, også for organisasjoner som hittil har spilt mindre fremtredende roller i by- og eiendomsutvikling.
Feilinvesteringer og tapsstrategi
Noen ganger blir kanskje investeringen ikke slik som du hadde tenkt, og du får ikke realisert det du eller andre hadde forespeilet deg. Det kan være mange årsaker til dette. Like fullt hører det til investorrollen å ta konsekvensene av feilinvesteringer, særlig der enkeltinvesteringer potensielt kan skade andre investeringer.
Byutvikling og bowling
Byutvikling som faglig tumleplass omhandler noe langt mer enn byplanlegging og arkitekturforståelse. Dette dynamiske virkefeltet rommer også politikk, teknikk, jus, finans og psykologi – i sin søken etter gode urbane helhetsløsninger, som kan stå seg i møte med samfunnets krav og brukernes behov.
Master of Politics
I denne bloggen har vi tidligere fremhevet betydningen av å besitte inngående kunnskap om plan- og bygningslovens irrganger, som en forutsetning for å bedrive lønnsom eiendomshandel. Kun slik kan eiendomsverdier av en viss størrelse fremdrives, med en kontrollerbar grad av forutsigbarhet.
Hotelleiendom 2.0
Koronaepidemien har fart brutalt med vår hjemlige hotellbransje, til tross for økt belegg gjennom sommeren. Den nære fremtiden for denne bransjen må fremstå som usikker for mange av dens store og små aktører, særlig finansielt – men også med en ikke ubetydelig fare for talentflukt. Behovet for nytenkning rundt hva en hotelleiendom er – eller kanskje vel så interessant hva det ikke er – vil derfor melde seg som tema i aktuelle styrerom og driftsmøter fremover.
Sort belte i plan
Om eiendomsinvesteringer er din foretrukne forretningssyssel, er det ingen vei utenom enn å tilegne seg kompetanse om det lovmessige grunnlaget for arealbasert verdiskapning i Norge. Denne basisen omfattes hovedsakelig av plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter. Som kunnskapsområde representerer dette en vesentlig del av enhver utbyggers bestillerkompetanse, og bør ikke tas lett på.
Kompetanse i flytsonen
I den grad eiendomsorganisasjoner i privat sektor må nedbemanne midlertidig eller permanent som følge av koronakrisen, tar jeg til orde for at det samtidig bør oppstå et tilsvarende sug etter denne eiendomskompetansen på den andre siden av forhandlingsbordet, som i de store talls tilfeller er kommunal sektor. Samt bank- og finanssektoren.
Å bygge handler ikke om å bygge
En forskningsrapport som vi stadig vender tilbake til i egen undervisning, omhandler en større effektivitetsanalyse av byggeprosjekter, som ble utført av SINTEF Byggforsk i perioden 2000-2005. Ingen ny forskning, med andre ord, men en som rommer innsikt som fortjener å bli hentet frem og vurdert med jevne mellomrom.
Investering i eiendom – post korona
I takt med at deler av samfunnet forsiktig gjenåpnes, etter måneder med fysisk, tilbuds- og forbruksmessig nedstengning, er det særlig tre investorrelaterte spørsmål som melder seg:
Eiendomsledelse i krisetid
I kjølvannet av koronakrisen vil det være av stor interesse å studere hvordan aktivt lederskap kan utgjøre en kilde til overlevelse, inspirasjon og etterfølgelse – både for egen organisasjon og for en bredere krets av beslutningstakere i samfunnet. I denne krisen besitter ledere i eiendom en nøkkelrolle for hvordan øvrige deler av næringslivet skal kunne klare seg gjennom denne krevende tiden.
Reguleringsplan som verdipapir
Majoriteten av nye reguleringsplaner er i dag initiert av private forslagsstillere, i stor grad representert ved kommersielle utbyggingsinteressenter. Denne formen for arealbasert verdiskapning handler i stor grad om å forutsi hvor markedene vil bevege seg i nær fremtid, i kombinasjon med egne forsøk på å lede deler av disse dit hvor egne investeringer befinner seg.
Force majeure, dugnad og goodwill
Begrenset i antall er de gårdeiere og leietakere som har sett for seg et tenkelig scenario der sistnevntes kunder totalt uteblir, slik vi nå ser både hjemme og internasjonalt. Majoriteten av gårdeiere beholder sine inntekter, samtidig som enkelte segmenter av leietakere mister alle sine, nærmest over natten – tilsynelatende uten utsikt til fast land i horisonten.
Yes In My Back Yard
Lokal motstand mot utbyggingsprosjekter kommer ofte av ønsker fra deler av lokalsamfunnet om å bevare det eksisterende og unngå en endring av det som er kjent og trygt, fremfor å takke ja til det som måtte fremstå som nytt og ukjent. Av og til kan denne motstanden skyldes at den investor som foreslår utbyggingsplaner ikke er kjent for gode prosjekter eller rett og slett er en ukjent størrelse for lokalmiljøet. Å bli oppfattet som en fremmed, med til dels ukjente motiver, vil sjelden bidra til å øke andelen av positive tanker rundt en forslagsstillelse. Det er en naturlig reaksjon, og her rammes mange eiendomsinvestorer som opererer uten faste geografiske holdepunkt – hvor tillit må bygges over tid, overfor en engere krets av interessenter.
Koronavirus som eksperimentell verdiskaper
Store deler av det globale investormarkedet uroer seg sterkt for ringvirkninger av koronavirusets geografiske fremmarsj. Myndigheter i deler av Asia stenger av hele byer, mens store og små bedrifter blir tvunget til å stenge ned fabrikker, butikker og kontorer – av frykt for å utsette egne ansatte og kunder for smittefare. I takt med at frykten brer om seg, svikter produksjonskapasitet samt forsyningslinjer mellom produsenter og forbrukere, som igjen truer både nasjonale og internasjonale økonomier. I all denne gruen ligger det samtidig en kime til kunnskap og læring, som kan vise seg å bli av like stor betydning for eiendomsinvestorer som for de deler av det øvrige næringsliv som blir utsatt for korona.
Kreativitet som innsatsfaktor
Innen tradisjonelle eiendomsinvesteringer er det ikke alltid naturlig å omtale kreativitet som en innsatsfaktor for verdiskapning. Det skyldes hovedsakelig at investeringer i attraktiv kontantstrømseiendom må ha et betydelig element av økonomisk forutsigbarhet i seg. Slik er riktignok ikke tilfellet når det kommer til eiendomsutvikling – her er kreative evner av større betydning og kan i stor grad avgjøre om et prosjekt vil se dagens lys.
Gjedda i sivet
Timing er generelt en noe undervurdert ferdighet i eiendom. Med undervurdert menes ikke at betydningen av timing er misforstått eller underkommunisert. Det er mer det at fristelser kommer og går, og uten en kløktig investeringsstrategi er det fort gjort å la seg lokke med i dansen. Da er det verd å minne om at enhver investering potensielt blokkerer for en alternativ investering, med mindre du har en uhørt tilgang på kapital.
Uenigheter om lovmessighet – utbyggers dilemma
Plan- og bygningsloven er styrende for det vesentligste av arealbruk i Norge, og for all byggproduksjon. Nye tiltak i våre bebygde omgivelser er underlagt et strengt regime for offentlig godkjenning og kontroll. Slik må det nødvendigvis også være – all den tid planforslag og byggesøknader i praksis kan komme fra enhver som ser muligheter i egen – og tidvis også i annen manns – eiendom. Samtidig er plan- og bygningsloven en såkalt «ja-lov», hvilket innebærer at tiltakshaver skal få tillatelse til omsøkt tiltak med mindre dette tiltaket strider mot bestemmelser i eller gitt i medhold av lov. Så langt så godt!
Eiendomsbransjen smaker honning
Personlig synes jeg at eiendomsbransjen er inne i en meget spennende tid og utvikling. Det snakkes mye om digitalisering i bransjen, om Proptech og om bærekraft. Vi ser nå stadig flere bygg som ferdigstilles med nye sømløse digitale løsninger. Bygg og eiendom som kvitterer ut de strengeste energi- og miljøkrav.
Om å skape lokasjoner
I eiendom har vi et evig omtalt og hyppig gjenfortalt mantra, som sier at de tre viktigste faktorene for å lykkes med eiendomsinvesteringer er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet (på engelsk: «location, location, location»). Og da i betydningen av at en eiendoms fysiske beliggenhet, eller rettere sagt adresse, er det eneste saliggjørende for verdiskapning over tid. Dette gjentas til det kjedsommelige, og bidrar dessverre kun til å senke ambisjonsnivået til alle som lytter.
Navigering i eiendomsnæringen
I engelskspråklig bransjesjargong er det ikke uvanlig å skille de ulike eiendomsaktørene inn i forskjellige eiendomsbransjer (real estate industries), fremfor å samle alle i én sekkpostbetegnelse – slik som vi gjør i Norge. Det internasjonale tankesettet synliggjør hvor sammensatt den totale eiendomsbransjen er, samt gjør det lettere å skille de ulike investeringsaktørene fra hverandre – med den gevinst at språkbruken kan bli tydeligere.
Eiendom som Asset Play
Asset Play er et engelskspråklig forretningsbegrep som stammer fra aksjehandel og som også brukes for andre investeringssegmenter som f.eks. shipping. Begrepet innebærer en forretningsmessig spekulasjon omkring kjøp av underliggende verdier i et selskap eller en eiendel, med antakelse om at et fullstendig eller delvis videresalg kan generere profitt innenfor en forholdsvis kort tidshorisont. Innen eiendom kan vi si at alle kortsiktige, profesjonelle eiendomsinvesteringer representerer et Asset Play, for de tilfeller der formålet er å kjøpe billig og selge dyrere.
The good, the Bad and the Ugly
En vesentlig del av verdiskapningen knyttet til eiendomsinvesteringer relaterer seg til å tiltrekke og beholde de gode leietakerne, som kan betale godt og lenge for å ha tilhold i ditt eiendomsprosjekt. Det aggregerte leienivået representerer i stor grad den kommersielle verdien av eiendomsprosjektet, all den tid den faktiske leien er et uttrykk for markedets betalingsvilje, i kombinasjon med eiers/kjøpers avkastningskrav.
Om eiendom og følelser
Det er en forslitt tese i næringslivet at forretninger gjøres utelukkende med hodet – der hjernen er alene, for å sitere en velkjent norsk rockegruppe. Avgjørelser av betydning for å lykkes henskrives til en kald og kjølig analyse, der følelser regnes som uvesentlige og noe som hører hjemme utenfor det profesjonelle møte- og styrerom.
Reguleringsgevinster i praksis
Eiendomsutviklere er opptatt av å skape verdier basert på egne investeringer i eiendom. De mest vellykkede av disse utviklerne søker en verdiskapning som tjener et formål som er bredere enn kun økonomisk avkastning for egen del.
Om leietakere og verdiskapning
Effektiv eiendomsforvaltning er et attraktivt og krevende mål for all investering i eiendom. En høy måloppnåelse vil være resultat av et tett og godt samspill mellom eiers utleierepresentanter og dennes leietakere, der begge aktører blir stadig mer kompetente i sine roller.
Kompetent eiendomskapital
Vellykkede investeringer handler like mye om kompetanse som kapital. Det ene fungerer i liten grad uten det andre, om målet er å skape fremragende resultater. En strategisk sammensmeltning av disse to sentrale innsatsfaktorene resulterer gjerne i det vi kan kalle kompetent kapital.
Om eiendom og kontanter
I investeringskretser er den såkalte ABCDEF-regelen et velkjent dog tidvis undervurdert forretningsprinsipp. Dette gjelder ikke minst i eiendom, der effekten kan bli avgjørende både på kort og lang sikt. Forkortelsen står for «At Besidde Contanter, Det Er Finessen» og fortjener et knippe refleksjoner i forbindelse med nyttår.
De korte leiekontrakters kompetanse
I takt med bank- og finansverdens forventninger til sine kunder om større rendyrking av forretningsområder etter finanskrisen, har eiendomsselskapene ryddet i sine porteføljer og blitt enda dyktigere innen færre områder. Langsiktig utleie av næringseiendom til én eller færre leietakere er blitt en paradegren som svært mange behersker, og som volder relativt liten bekymring i proffsegmentet.
Bankenes rolle i bolig- og byutvikling
Profesjonelle eiendomsaktører nyter godt av et velfungerende bank- og finansieringsmarked, der kompetansen på begge sider er komplementær og økende. Det er et ubetinget samfunnsgode at de gode eiendomsprosjektene, som bidrar positivt til byutviklingen, finner kompetent og tilstrekkelig kapital for å kunne realiseres. Slik sett spiller store deler av det norske bankvesenet en nøkkelrolle for vellykket bolig- og byutvikling. Denne ikke ubetydelige rollen fortjener aktørene i større grad heder for.
