Å bygge handler ikke om å bygge

Som femårig FoU-prosjekt ble «Produktivitet i bygg- og anleggsnæringen” behørig oppsummert i en veldokumentert rapport av 2007, som fremdeles er tilgjengelig for videre studier. Analysen tok utgangspunkt i 122 forholdsvis like boligblokkprosjekter i Norge, oppført av til sammen 38 ulike firmaer i den aktuelle perioden. Forskningen identifiserte prosjektlederne som avgjørende for kostnadseffektiviteten, og avdekket samtidig store forskjeller mellom de beste og de dårligste prosjektlederne. De minst effektive byggeprosjektene krevde dobbelt så mye ressurser som de mest effektive – på å bygge et identisk bygg.

Prosjektleders prioriteringer

Forskerne fant at særlig tre prioriteringer ble verdsatt høyt hos de prosjektlederne som oppnådde høy effektivitet. Disse områdene var:

• De la vekt på å hente inn forsinkelser så raskt som mulig
• De brukte mye tid på økonomioppfølging
• De var tilbakeholdne med å bruke overtid

Samtidig hadde forskerne vanskelig for å tro at disse og ytterligere faktorer kunne vise hele bildet av prosjektlederprioriteringene i de mest effektive prosjektene. Det ble derfor oppfordret til ytterligere forskning som kunne supplere bildet.

Kvalitet og effektivitet

Samtidig var det tilstøtende funn som pekte seg ut som vel så interessant, men som ble viet forholdsvis liten oppmerksomhet av forskerne – all den tid metodens nøyaktighet ikke var uten forbehold. Forskerne fant en tendens til samvariasjon mellom feil og mangler ved overlevering av prosjekter og prosjektenes effektivitet, og da slik at kvalitet – forstått som feilfri bygging – korrelererte med høy kostnadseffektivitet.

Støpesyken

Det innebærer i praksis at den prosjektleder som bruker sin egen og andres tid best innledningsvis, til å planlegge, budsjettere samt forutse og ta høyde for hindringer som vil kunne oppstå underveis i byggeprosessen, har en høy sannsynlighet for å overlevere ferdig bygg på kostnadseffektivt vis. Motsatt vil den prosjektleder som utsetter seg selv og andre for den berømmelige «støpesyken», med mål om å komme raskest mulig i gang med de fysiske bygningsarbeider, i langt større grad vil måtte utsettes for uforutsette problemer som følge av en lavere planleggingsgrad.

Velment applaudering

Som en utilsiktet konsekvens av iveren etter å komme i gang med selve byggeriet, kan det ha lett for å bli etablert et rådende tankesett som tilsier at den prosjektleder som gang på gang overvinner uforutsette hindringer underveis i byggeprosjektet, feires som en motgangsdyktig og beslutningssterk leder. Denne velmente men allikevel feilslåtte applauderingen av mangelfull prosjektledelse går på bekostning av byggeriets rette handlingskvinner og -menn; dem som planlegger slik at de samme hindringene ikke oppstår i første omgang.

De største seierne

Fra tidligere er det velkjent i bransjekretser at de største seirene – og feilene – gjøres i det forutgående reguleringsarbeidet og i mindre grad i den pågående produksjonsfase. Det innebærer at prosjektlederen i desto større monn må utnytte det mulighetsrommet som reguleringen skisserer, på godt og vondt. I tillegg krymper de samme påvirkningsmulighetene drastisk jo lenger ut i byggeprosessen vi kommer; når spaden stikkes i jorden er mye av kostnadene allerede pådratt, og alle endringer bærer med seg en skygge av kostnadspådrag.

Oppsummert kan vi derfor antyde at det å bygge innebærer noe mer enn kun å bygge, da det fordrer en større helhetsforståelse for å skape velfungerende og lønnsomme verdier i og for samfunnet.

Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.

Vis flere innlegg