Eiendomsfagbloggen
Stammespråk til besvær
Alle bransjer har sin egen sjargong, som gjerne er ment å effektivisere kommunikasjon, særlig blant de såkalt innvidde. Dette stammespråket er noe vi tar til oss over tid, fra vi er i startgropen og lærer av de som er seniorer, til vi selv utgjør den siste kategorien – og skal dele av vår egen kunnskap. I noen bransjer forsterkes dette av et internasjonalt tilsnitt, hvor gjerne engelskspråklige faguttrykk assimileres i det norske – ofte uten at vi reflekterer særlig rundt hvordan uttrykkene egentlig oppsto, og tidvis til og med fjerner oss fra det opprinnelige innholdet.
Hva behager?
Slik også i eiendom, hvor vi tilsynelatende ubesværet omgir oss med begreper som eksempelvis yield, due dilligence, mixed use, cash flow, asset management, infill, forward, barehouse, flex space, proptech, service level agreement, retail, joint venture, sale-leaseback og coventants. Noen av disse har sin opprinnelse fra internasjonal jus, mens andre stammer fra finans, shipping og byplanlegging.
Disse eksemplene på lånord er ord og uttrykk som har kommet inn i ordforrådet til vårt språk fra et annet språk. Et annet begrep for det samme er importord. Videre kan vi skille mellom lånord og fremmedord, der forskjellen er at lånord i større grad blir en naturlig del av det språket det importeres til.
Faren ved slike lånord er at noe av den originale betydningen kan mistes i oversettelsen, særlig der hvor ingen kritisk stopper opp og sjekker om alle forstår innholdet likt. Dette gjelder ikke bare innad i eiendomsbransjen, men er minst like viktig ved sektorovergripende samhandling og forhandlinger, som f.eks. mellom en utbygger og en kommunal planenhet.
Språk, status og tilhørighet
De umiddelbare fordelene ved å benytte et felles stammespråk kan synes godt kjent, men hva med ulempene? Det gir en forskningsrapport fra 2020 oss ny innsikt i, når forfatterne Zachariah C. Brown, Eric M. Anicich og Adam D. Galinsky i Organizational Behavior and Human Decision Processes volum 161 bekrefter at sjargong vanligvis brukes for effektivt å kommunisere og signalisere gruppetilhørighet. Men i tillegg antyder forskerne at sjargong også tjener en alternativ funksjon; som kompensasjon for status.
Funnene indikerer at det eksisterer en nær sammenheng mellom lav status og bruk av sjargong, og da slik at denne sjargongeffekten drives av økt bekymring for hvordan tilhørerne vil evaluere graden av faglig presisjon i konversasjonen.
Den akademiske superstjernen Adam Grant, for øvrig tidenes yngste professor ved Wharton School ved University of Pennsylvania i sin tid, har kommentert dette funnet med at bruk av «sjargong er ikke et tegn på ekspertise; det er et tegn på usikkerhet». Han utdyper dette med at «når mennesker mangler status, tyr de til unødvendig teknisk språk – i et forsøk på å fremstå som smart. Når de har status, er de mer opptatt av å kommunisere tydelig.»
Bedre prosjekter
Oversatt til vår egen verden, kan dette innebære følgende:
- Er du usikker på hva motparten legger av betydning i et uttrykk som f.eks. yield, be vedkommende om å forklare hva som menes. Du vil kunne bli overrasket over hvor forskjellig innhold det samme forholdstallet kan ha, når utgangspunktet normalt sett er å tro at dere snakker om det samme.
- Forsøk å forklare kompliserte ting på en enkel måte. Det er mye mer virkningsfullt enn det motsatte, og vil gi deg faglig kredibilitet i alle leirer – fra juniorer til seniorer.
Tenk gjerne over noe av dette til neste gang du er fristet til å briljere med et bredt register av lånord. Faren er til stede for at juniorene ivrig vil forsøke å matche din sjargong, mens seniorene er fristet til å se gjennom deg. Ingen av delene er god bruk av din eller andres tid, og kan med fordel unngås. Færre språklige misforståelser fører til bedre prosjekter. Punktum.
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.
