Du har ingenting lagt til bestilling!
Dette ansvaret forsterkes ved at tidshorisonten for et byggs forventede funksjons- og levetid – sett fra investors ståsted – lenge har vært synkende, blant annet som følge av følgende faktorer:
- Teknologisk utvikling
- Fleksibilitet i bygg
- Byutvikling og samfunnsutvikling
- Arealoptimalisering og -effektivitet
Bygget er dødt. Lenge leve bygget!
Tiden der et nybygg ble forventet å overleve generasjoner har lenge vært på hell. Enkelte investorer har tatt til orde for en horisont helt ned mot 20 år, avhengig av omkringliggende kontekst. En slik tankegang er åpenbart på kollisjonskurs med en økt verdsettelse av anstrengelser som rommer gjen- og ombruk av byggematerialer. Dette vil også rokke ved de rene lineære prosjekters gjennomføring, der byggherren repetitivt gjenskaper tidligere utbygginger – ut fra en tanke om at kopiering er mer regningssvarende enn nytenkning.
Samtidig kan en trend om økt tilbakeføring og ny utnyttelse av materialer bidra til at kort levetid for enkeltbygg som helhet kan få sin motsats i at de enkelte bestanddeler får et lengre liv. Vi kan derfor tendere mot en glidende overgang der delene er av større langsiktig betydning enn helheten.
Hvor legges lista?
Like fullt som at samfunnets forventinger vil prege gjen- og ombruksstrategier fremover, er det åpenbart at dette kompetansespranget vil skape muligheter for noen, men ikke for alle. En slik utvikling vil premiere de investorer og utbyggere som bevisst har satset på egen bestillerkompetanse i møte med ambisiøse og krevende utviklingsprosjekter, der en positiv skapertrang leder til begeistring. De få i front bidrar til å heve listen for alle.
En positiv sideeffekt av krav om og forventninger til gjenvinning i eiendomsprosjekter vil være at listen heves ytterligere hva angår kompetanse og innsats, hvilket vil ramme spekulanter og andre kortsiktige ryttere av markedskreftene. Ressursinnsatsen som kreves for å levere et vellykket byggeprosjekt med en utstrakt gjen- og ombruksprofil vil være så vidt utfordrende at de av næringsaktørene som er mer opptatt av kvantitet enn kvalitet vil møte enda større motbør.
Omfanget av tiltak som en profesjonell byggherre må ta stilling til, om denne skal levere i tråd med markedets forventinger, tilsier behov for kompetanse også i forhold til bl.a. grønn finansiering, miljøsertifisering og etter hvert også EUs taksonomi. Totalen av dette overstiger interessefeltet til de investorer som vil gjøre raske klipp i markedet.
Betalingen for gildet
Til syvende og sist er det kunden som må ta regningen for alle våre anstrengelser. Det er imidlertid ikke ensbetydende med å overlate til kunden å avgjøre hvilke grep vi skal gjøre for å være en del av løsningen på store og små samfunnsutfordringer. Vi velger i stor grad selv hvilke kunder vi vil ha, gjennom de valg som vi foretar og hvordan vi anvender disse i vår gjøren og laden.
Integrert i dette ligger et ansvar for å veilede kunder om kloke valg, som også inkluderer gjenvinning. Ved å gå foran vinnes en tydelighet, som kan gi grobunn for en signatur som inkluderer både People, Profit og Planet. Og i valget mellom tilsynelatende likeverdige produkter setter kunder stort sett pris på at enkelte tilbydere skiller seg ut, ved å utfordre markedet.
Det som fryktes
I den sammenheng kan det være naturlig å minne om at det som ikke bør fryktes er at gode konkurrenter anstrenger seg for å bli bedre. Dette skaper en oppadgående spiral, der kvalitet får forrang over det lettvinte. Og da vil den skjulte klimakjempen bedre kunne tre frem i lyset, og fylle sin rolle som samfunnsbygger.
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.