Sikkerhet i eiendom

Samtidig er det en annen side ved eiendom som er i ferd med å tre frem foran de samme brillene: Hva skjer når de samme byggene ikke er i stand til å beskytte brukerne mot uønskede hendelser som påføres av en ukjent tredjepart, med evne til å infiltrere deler av byggets infrastruktur?

Store verdikjeder

I takt med at deler av næringslivet opplever et økt og mer sammensatt risikobilde i forhold til svindelforsøk, utpressing og trusler, er det åpenbart at dette også vil påvirke eiendomsbransjen. Det er også sannsynlig at dette vil kunne skje på flere og ulikt vis enn for den jevne bedrift, da dette kan ramme både eier, utleier (for det tilfellet av de to nevnte ikke er samme enhet) og bruker av bygget, og ikke minst sistnevntes egne kunder.

Urban Land Institute og PwC har i sin årlige trend- og prognoserapport, Emerging Trends In Real Estate, avdekket at sikkerhet i eiendom nå oppleves som en meget høy risikofaktor, slik europeiske eiendomsledere beskriver eget virkelighetsbilde. Frykten er påtakelig for at noen de ikke kjenner har planer om å utsette egen virksomhet for noe de ikke vet hva er.

Byggnapping

For særlig utsatte lokasjoner er vi vant til at eiendommer kan sikres med fysiske tiltak, som er synlige i gatebildet og ment å virke avskrekkende overfor en tredjepart med uedle motiver. Eksempler på dette kan være utplasseringen av fysiske hindringer, kameraer og sensorer av ulike slag. Men sikkerhetstrusler rommer så mye mer i dag, og det samlede risikobildet rommer nå stor kompleksitet.

I eiendomstermer er deler av denne frykten relatert til hva som kan skje dersom denne «noen» bestemmer seg for å ta et helt bygg som gissel, og kreve løsepenger for å frigi det for normal drift. En slik kidnapping baserer seg på at en rekke av drifts- og servicesystemene i moderne næringsbygg er tiltakende teknologiske, med et grensesnitt som kan la seg forstyrre, endre eller skade.

Kompetanse som magnet

Om denne frykten også deles av enkelte leietakersegmenter, er det åpenbart at den gårdeier som besitter innsikt om hvordan pågående drift kan skjermes mot eksterne forstyrrelser vil kunne høste fordeler. I denne konteksten er det naturlig å reflektere rundt hva det er naturlig at en gårdeier kan og bør garantere overfor sine leietakere når det gjelder sikkerhet. Med risiko for å generalisere kan vi mer enn antyde at slike garantier bør være tydeligere og mer kompetansebasert jo mer utsatt og sårbar den aktuelle leietaker er for slike driftsavbrudd. Og jo mer utleier kan love, desto høyere vil betalingsviljen kunne være.

Kunne eksempelvis det nylige datainnbruddet hos hotellkjeden Nordic Choice vært fullt ut avverget med mer sikkerhetskompetente gårdeiere? Det er tvilsomt. Like fullt vil det være betryggende for enhver leietaker at utleier har flere av kundens sikkerhetsfaktorer på agendaen, med mål om å redusere antall risikoelementer og trygge en stabil drift i bygget.

Driftskontinuitet som garanti

Selv om den jevne gårdeier nærmest risikofritt har kunnet overlate alt av verdiskapning innenfor byggets vegger til sine leietakere, er det likevel naturlig at utleier kan garantere noe rundt stabiliteten og påliteligheten til de samme rammene. Den som vet å trygge sine kunder om at det fysiske og digitale rammeverket for deres produktivitet er i kompetente hender, vil åpenbart kunne vinne et solid konkurransefortrinn. Raskest på bekostning av klassens tregeste, og senere i økende monn. Dette gjelder særlig overfor de deler av næringslivet som er sensitive for driftsavbrudd og der den livsviktige kontantstrømmen avbrytes dersom dette skjer. Med et risikojustert mindset og økt bestillerkompetanse kan eiendom fortsette å være en trygg havn – for både utleier og leietaker.

Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.

Vis flere innlegg