Eiendomsfagbloggen
Bankenes rolle i bolig- og byutvikling
Profesjonelle eiendomsaktører nyter godt av et velfungerende bank- og finansieringsmarked, der kompetansen på begge sider er komplementær og økende. Det er et ubetinget samfunnsgode at de gode eiendomsprosjektene, som bidrar positivt til byutviklingen, finner kompetent og tilstrekkelig kapital for å kunne realiseres. Slik sett spiller store deler av det norske bankvesenet en nøkkelrolle for vellykket bolig- og byutvikling. Denne ikke ubetydelige rollen fortjener aktørene i større grad heder for.
Kostbare lærdommer fra bankkrisen og den senere finanskrisen har ført til at de større norske bankene besitter en grad av eiendomskompetanse som er nødvendig for å kunne vurdere helheten, kvaliteten og levedyktigheten i de prosjektene som ønskes finansiert. Lykkejegere og spekulanter, som følger med enhver oppgangstid i eiendomsmarkedene, er et langt mindre problem nå enn før sistnevnte krise. Også dette kan vi i stor grad takke flere av de norske bankene for.
Like fullt plages boligmarkedene i våre byer fremdeles av en lang rekke av mindre seriøse utbyggere – som etterlater seg mangelfullt arbeid, fortvilte boligkjøpere, tappede selskapsøkonomier og ressurskrevende rettssaker. Et sentralt fellestrekk ved noen av disse førstegangsreisende samt spekulative gjengangere innen boligbygging er gjerne at de i liten grad investerer i en synlig merkevare, og at prosjektøkonomi er identisk med privatøkonomi for aktørene som står bak. Det er ikke uten grunn at eksempelvis Boligprodusentenes forening har anbefalt trygghetssøkende boligkjøpere å handle med de største og mest kjente boligbyggerne, som alle har en synlig og langsiktig merkevare som forplikter. Også disse kan naturligvis gjøre feil fra tid til annen, men merkevaren gjør at de i langt mindre grad kan og vil løpe fra disse feilene.
Hvorfor får mindre seriøse utbyggere fornyet finansiering hos noen av landets banker, all den tid slett håndverk og kaos følger i deres spor? Og må løsningen på ovennevnte problembeskrivelse til enhver tid måtte være ytterligere innstramming i regelverket – både for samtlige boligbyggere og for samtlige banker? Dette er sentrale spørsmål som de seriøse og langsiktige aktørene innen bolig- og byutvikling stiller seg – alt fra Regjeringen som må vurdere nok et regulativt tiltak, til den seriøse byggmesteren eller investoren som nok en gang opplever at konkurrenten kutter svinger for egen kortsiktig vinning og på andres bekostning.
Basert på ovennevnte spørsmål kan det rimeligste, raskeste og mest effektive enkelttiltaket for økt kvalitet i bolig- og byutvikling gjerne være å oppfordre landets banker om å la egen logo pryde byggeplassgjerdene til eiendomsprosjekter som disse finansierer. Først da får bankene reelle korrektiv fra sine omgivelser om hvem som fortjener den tilliten som en høy finansieringsgrad burde innebære. Entreprenørene og rådgiverne har allerede sine logoer på byggeplassgjerdene, og det er definitivt plass til én logo til. Så da kan utfordringen bli seende slik ut: Hvem blir den første større banken i Norge som velger å insistere på at egen logo skal bli synlig på byggeplassgjerdet, til nytte for egne kunder og prosjektets omgivelser?
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.
