Logo – Eiendomsfag

Om eiendom og følelser

Det er en forslitt tese i næringslivet at forretninger gjøres utelukkende med hodet – der hjernen er alene, for å sitere en velkjent norsk rockegruppe. Avgjørelser av betydning for å lykkes henskrives til en kald og kjølig analyse, der følelser regnes som uvesentlige og noe som hører hjemme utenfor det profesjonelle møte- og styrerom.

Regnearkets triumf kan tidvis fremstå så komplett og bestandig at diskusjonsrommet for supplerende tankesett er begrenset, og motstand kan ventes for den som vil utfordre det eksisterende. Og hvorfor skulle noen ønske å endre på noe som fungerer godt nok?

I eiendom styres store og små investeringsprosjekter selvsagt med hodet. Slik må det være, all den tid de fleste av disse finansieres med både egen- og fremmedkapital. All finansiering krever en plan og en avkastning til respektive eiere og långivere, der forutsigbarhet, nøyaktighet og minimering av risiko er dyder av nødvendighet. Vi skal holde det som er lovet, og vi skal kun love det som kan faktisk kan holdes. Slik skapes trygghet og en sunn balanse mellom parter i et næringsforhold.

Men det gir ingen garanti for å lykkes i gjennomføring og resultat, ei heller i samspill og kommunikasjon. Der kommer andre faktorer i bevegelse, og sentralt blant disse står følelser – et fremmedartet og litt ubekvemt ord, som tilsynelatende er egnet til å forstyrre de gode beslutninger. Følelser er jo så mangt, og hvordan skulle emosjoner kunne skape resultater i eiendom?

En sterk driver for verdiskapning er den gleden som ligger i egen og andres stolthet ved å skape noe mere og bedre ut av noe som er suboptimalisert. Hvordan du selv ser på egen rolle og eget bidrag i et prosjekt er ikke uvesentlig for den verdiskapning som du leverer – verken på egne eller selskapets vegne. De beste lederne forstår verdien av å ramme eget prosjekt inn i en større sammenheng, som appellerer til arbeidsglede og stolthet i det som leveres. Slik bidrar de riktige og gode følelsene til at regnearkets struktur gis mening, retning og menneskelig innhold.

Konsernsjefen i Veidekke er sitert på at egen organisasjon skal utmerke seg gjennom å «være kald i analysen og varm i gjennomføringen». En slik strategi forener to verdener som i større grad bør møtes, også i eiendom. De beste planer foredles med innsikt i hvordan identitet og stolthet kan løfte et prosjekt ut over regnearkets rekkevidde, nettopp fordi vi er noe mer enn kun rasjonelle vesener.

Ensidig bruk av rene økonomiske bonusordninger som mulig kilde til arbeidsglede og stolthet hos prosjektmedarbeidere kan lede galt av sted for alle parter i et eiendomsprosjekt: For byen, som kun får et regnearks ambisjonsnivå. For selskapet, som ikke evner å hente ut det fulle potensial i verken prosjekt eller medarbeider. For medarbeideren, som har levert nok et prosjekt som er forglemmelig.

Stolthet er for øvrig et tveegget ord på norsk, da det må bryne seg mot et historisk tankegods som tenderer mot hovmod (les: jantelov). Stolthet i fravær av ydmykhet har gitt motbør til mang et eiendomsprosjekts gjennomføring, og det er vel verdt å reflektere over hva den gode stoltheten kan innebære for egen organisasjon i det daglige og over tid.

Oppsummert kan stolthet i eiendomsprosjekter bidra til å skape resultater der hvor egen innsats relateres til et større formål, som appellerer til identitet og skaper arbeidsglede. Omvendt vil fravær av stolthet og identitet utgjøre et usynlig hinder for å realisere eiendomsprosjekters fulle potensial. Og det vil både egen- og fremmedkapitalen bite seg merke i.

Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.

MOTTA TILBUD OM KUNNSKAP- OG KOMPETANSETILBUD

Ja takk, hold meg oppdatert!

Ved å melde deg på vårt nyhetsbrev samtykker du til at vi lagrer dine persondata for dette formålet. Du kan når som helst melde deg av våre nyhetsbrev. Les vår personvernerklæring her.

Støttespillere