Effektene av covid-19-pandemien utfordrer eiendomssektoren både på kort og lang sikt. På kort sikt fordi den skaper usikkerhet rundt eksisterende og fremtidige inntekter for mange av aktørene. På lengre sikt fordi denne pandemien så tydelig har demonstrert hvor sårbare vi er som samfunn, fra topp til bunn, overfor ukjente faktorer som vi hittil i liten grad har vært utsatt for.
Alle bransjer har sin egen sjargong, som gjerne er ment å effektivisere kommunikasjon, særlig blant de såkalt innvidde. Dette stammespråket er noe vi tar til oss over tid, fra vi er i startgropen og lærer av de som er seniorer, til vi selv utgjør den siste kategorien – og skal dele av vår egen kunnskap. I noen bransjer forsterkes dette av et internasjonalt tilsnitt, hvor gjerne engelskspråklige faguttrykk assimileres i det norske – ofte uten at vi reflekterer særlig rundt hvordan uttrykkene egentlig oppsto, og tidvis til og med fjerner oss fra det opprinnelige innholdet.
Eiendom som investeringssegment tiltrekker seg mange ulike kategorier av og former for investorer, og den rommer derfor naturligvis både gode og mindre gode virksomheter – med tilhørende aksjonærer. Videre bidrar eiendomsmarkedenes sykliske natur sterkt til at den i oppgangstider tiltrekker seg nye og variable krefter, mens den i nedgangstider raffinerer og skiller ytterligere de velskodde fra de velfødde.
Byutvikling som redskap for å møte en økende urban befolkning, handler i stor grad om kvalitetsmessige kombinasjoner av tetthet og mobilitet. Begge faktorer skal bidra til at byens areal anvendes hensiktsmessig og på måter som lar stadig flere mennesker bo, arbeide og bevege seg i bybildet. Denne konteksten er utfordrende og fristende for mange aktører, også for organisasjoner som hittil har spilt mindre fremtredende roller i by- og eiendomsutvikling.
Noen ganger blir kanskje investeringen ikke slik som du hadde tenkt, og du får ikke realisert det du eller andre hadde forespeilet deg. Det kan være mange årsaker til dette. Like fullt hører det til investorrollen å ta konsekvensene av feilinvesteringer, særlig der enkeltinvesteringer potensielt kan skade andre investeringer.
Byutvikling som faglig tumleplass omhandler noe langt mer enn byplanlegging og arkitekturforståelse. Dette dynamiske virkefeltet rommer også politikk, teknikk, jus, finans og psykologi – i sin søken etter gode urbane helhetsløsninger, som kan stå seg i møte med samfunnets krav og brukernes behov.
I denne bloggen har vi tidligere fremhevet betydningen av å besitte inngående kunnskap om plan- og bygningslovens irrganger, som en forutsetning for å bedrive lønnsom eiendomshandel. Kun slik kan eiendomsverdier av en viss størrelse fremdrives, med en kontrollerbar grad av forutsigbarhet.
Koronaepidemien har fart brutalt med vår hjemlige hotellbransje, til tross for økt belegg gjennom sommeren. Den nære fremtiden for denne bransjen må fremstå som usikker for mange av dens store og små aktører, særlig finansielt – men også med en ikke ubetydelig fare for talentflukt. Behovet for nytenkning rundt hva en hotelleiendom er – eller kanskje vel så interessant hva det ikke er – vil derfor melde seg som tema i aktuelle styrerom og driftsmøter fremover.
Om eiendomsinvesteringer er din foretrukne forretningssyssel, er det ingen vei utenom enn å tilegne seg kompetanse om det lovmessige grunnlaget for arealbasert verdiskapning i Norge. Denne basisen omfattes hovedsakelig av plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter. Som kunnskapsområde representerer dette en vesentlig del av enhver utbyggers bestillerkompetanse, og bør ikke tas lett på.
I den grad eiendomsorganisasjoner i privat sektor må nedbemanne midlertidig eller permanent som følge av koronakrisen, tar jeg til orde for at det samtidig bør oppstå et tilsvarende sug etter denne eiendomskompetansen på den andre siden av forhandlingsbordet, som i de store talls tilfeller er kommunal sektor. Samt bank- og finanssektoren.
