Den reviderte og utvidede andreutgaven av vår populære fagbok av 2021 er nå tilgjengelig for bestilling, med forord av eiendomsinvestorene Anders Buchardt, Carl Erik Krefting, Christian Ringnes og Torstein Tvenge.
For de fleste bedriftsøkonomiske investeringer av en viss størrelse er det like naturlig som påkrevd at avgjørende beslutninger fattes med basis i en forsvarlig kalkyle. Kun slik kan bedriften sikre at både kostnader og inntekter samt fordeler og ulemper veies mot hverandre, slik at de valg som tas er bedriftsøkonomisk sunne. Det er heller ingen ulempe om disse er etterprøvbare, bl.a. av hensynet til å kunne lære av egne vurderinger i retrospekt.
Lover og regler som setter rammer for privat investeringskapital finnes det rikelig av, uten at det begrenser de seriøse eiendomsinvestorene fra å utøve sine mandat og roller. Tvert imot tjener deler av dette rammeverket til at stø kurs holdes for mange, i en hverdag som ofte byr på investeringsrelaterte fristelser som kan avvike fra den stien som allerede er gått opp.
Plan- og bygningsloven stiller krav til medvirkning i planprosesser, med mål om å involvere berørte parter og andre interessenter dithen at deres meninger blir hørt og kan bli hensyntatt i utformingen av vårt felles bebygde samfunn. Dette er en oppgave som stadig flere utbyggere tar på alvor og forholder seg aktivt til, fremfor å se på det som nok en byrde som motvillig må kvitteres ut. Det første tilnærmingen åpner for nye muligheter, mens den andre bidrar til å lukke mulighetsrommet.
Du vil ikke ha beveget deg mye innenfor egne eiendomsinvesteringer, med unntak av kurante investeringer innen boligutleie, før du ser behovet for spisskompetanse innenfor ett eller flere delfelt av din hverdag. I noen grad skyldes dette at eiendomssektoren opplever økt profesjonalisering, hvor særlig kravene som stilles til mer urbane investeringer øker i kompleksitet.
Som ekstern sensor i eiendomsutvikling møter jeg tidvis på student- og Masteroppgaver som utforsker tillitsforholdet mellom private utbyggere og kommunale planmyndigheter. Som i et hvert tillitsforhold er graden av gjensidig tiltro til hverandre ikke nødvendigvis en konstant faktor, men snarere et resultat av samhandling over tid – der tillit skapes gjennom å holde det en lover, og ikke love mer enn det en faktisk kan gjennomføre. Slik holder partene hverandre ansvarlige, og relasjonen kan justeres og forbedres underveis.
Med investorbrillene på er vi vant til at eiendomsinvesteringer representerer en form for sikkerhet som er pålitelig og kjent. Teknisk gode bygg, på gode lokasjoner, med solide leietakere, i velfungerende markeder, er faktorer som til sammen utgjør selve gullstandarden for en kresen investor som søker en trygg havn for sin kapitalplassering.
Det er liten tvil om at det er stor forskjell mellom de næringsaktører som forsvarer sin eksistensberettigelse ved å investere i fast eiendom. Og som i næringer flest finner vi også her et fargerikt mangfold av profiler og personligheter, med et betydelig innslag av skaperkraft og gründermentalitet.
Kjøp og salg av eiendomsobjekter er en paradegren for investorer i eiendomssektoren, og en transaksjonsaktivitet som for mange også utgjør store deler av den primære verdiskapingen. Teft og timing er gode følgesvenner i et slikt tankesett, godt hjulpet av en solid etterspørsel etter kvalitetseiendom. Jakten etter slike objekter har lenge vært tilnærmet global, og kampen for akseptabel avkastning har ført selv risikoaverse investorer over mot mer aktiv verdiskapning – for selv å skape de objekter som regulære budkriger ikke frembringer.
Idet et investeringsår er i ferd med å ebbe ut, melder interessen seg raskt for å sondere eget terreng for relevante trender som vil kunne påvirke eiendomsinvesteringer for 2022. Et ypperlig utgangspunkt i så måte finner vi i den 19. utgaven av trend- og prognoserapporten Emerging Trends in Real Estate, som utgis årlig av Urban Land Institute og PwC. I Europautgaven sammenstilles synspunktene til 844 ledende eiendomsaktører.
