Hva skjer med eiendom som aktivaklasse når eiendomsinvesteringer ikke lenger lett kan sammenlignes med investeringer i aksjer, obligasjoner og pengemarkeder? Spørsmålet blir aktualisert når de underliggende kravene til å investere profesjonelt i eiendom øker i slikt monn at sammenligningsgrunnlaget ikke lenger er like relevant. Dette scenariet er i ferd med å bli innført gjennom EUs taksonomi, som legger listen langt høyere for finansielle institusjoner i forhold til det investorer er vant til.
For de fleste bedriftsøkonomiske investeringer av en viss størrelse er det like naturlig som påkrevd at avgjørende beslutninger fattes med basis i en forsvarlig kalkyle. Kun slik kan bedriften sikre at både kostnader og inntekter samt fordeler og ulemper veies mot hverandre, slik at de valg som tas er bedriftsøkonomisk sunne. Det er heller ingen ulempe om disse er etterprøvbare, bl.a. av hensynet til å kunne lære av egne vurderinger i retrospekt.
For en eiendomsinvestor er det fullt mulig å forholde seg til både finansiell oppside og nedside samtidig, uavhengig av om du er risikoavers eller i den motsatte enden av skalaen. I den forbindelse er det naturlig å skjele til sammenhengen mellom risiko og avkastning. For en investor bør det være en tydelig korrelasjon mellom ønsket avkastning, i form av ditt avkastningskrav, og den risiko som kreves for at den aktuelle investeringen skal kunne kaste dette av seg.
Våre bysentra utgjør attraktive tumleplasser for investorer som søker tilfredsstillende avkastning for sine eiendomskjøp, vel vitende om at en søken mot byen også bærer med seg økt kompleksitet og risiko – samt et lite hav av konkurrenter.
Idet et investeringsår er i ferd med å ebbe ut, melder interessen seg raskt for å sondere eget terreng for relevante trender som vil kunne påvirke eiendomsinvesteringer for 2022. Et ypperlig utgangspunkt i så måte finner vi i den 19. utgaven av trend- og prognoserapporten Emerging Trends in Real Estate, som utgis årlig av Urban Land Institute og PwC. I Europautgaven sammenstilles synspunktene til 844 ledende eiendomsaktører.
I kjølvannet av pandemien ser vi at samfunnsplager som ensomhet og utenforskap har økt i styrke for utsatte grupper, og gitt seg til syne når den enkeltes verden har blitt vesentlig mindre og fått trangere kår. Vår kontaktflate skrumper inn når det sosiale aspektet tas vekk fra jobb og fritid. Våre boliger blir så mye mindre i størrelse når vi er tvunget til å oppholde oss der mer. Kombinasjonen kan for noen bli en cocktail av uønskede ingredienser, og fordrer noen refleksjoner rundt hvorvidt eiendom kan benyttes som verktøy i helsesammenheng.
Det har neppe unnsluppet allmenn oppmerksomhet at eiendomssektoren og finanssektoren er tett sammenvevd. En tilnærmet fri flyt av risikovillig kapital – på tvers av landegrenser og kontinenter – har ført til en global investeringsarena, der veven av engasjementer, forpliktelser og veddemål er stadig tettere knyttet sammen.
Forrige uke var vi så heldige å få være på Rørvik hos innovasjonsklyngen InnovArena AS, for å avholde et todagers kompetanseprogram i eiendom for klyngemedlemmene. Modul 1 er vel gjennomført. Vi sees snart igjen!
Effektiv tomteakkvisisjon er en sentral og integrert del av mange utbyggingsselskapers interne forretningsstrategi. En så vidt betydelig verdikjede som det en serie av eiendoms- eller byutviklingsprosjekt representerer over tid, bør ha rom for en veloverveid strategi hva angår hvilke utviklingstomter som det er relevant og ressursakseptabelt å søke etter.
Hør Ivar Koteng og Olav Selvaag fortelle om sine eiendomshistorier, og hvorfor den nye boken til Øystein Ringen-Vatnedalen er nyttig for både erfarne og mindre erfarne eiendomsinvestorer.
