Du har ingenting lagt til bestilling!
Lokal motstand mot utbyggingsprosjekter kommer ofte av ønsker fra deler av lokalsamfunnet om å bevare det eksisterende og unngå en endring av det som er kjent og trygt, fremfor å takke ja til det som måtte fremstå som nytt og ukjent. Av og til kan denne motstanden skyldes at den investor som foreslår utbyggingsplaner ikke er kjent for gode prosjekter eller rett og slett er en ukjent størrelse for lokalmiljøet.
Å bli oppfattet som en fremmed, med til dels ukjente motiver, vil sjelden bidra til å øke andelen av positive tanker rundt en forslagsstillelse. Det er en naturlig reaksjon, og her rammes mange eiendomsinvestorer som opererer uten faste geografiske holdepunkt – hvor tillit må bygges over tid, overfor en engere krets av interessenter.
Uttrykket Not In My Back Yard (NIMBY) kobles til en frustrasjon i internasjonale arealplan- og eiendomskretser rundt lokal motvilje til å tillate ny utvikling i eget nabolag. Motstanden som enkelte beboere og grupper av lokale interesser evner å generere kan være katastrofal for et nytt eiendomsprosjekt, dersom motstanden undervurderes og den trer inn med full kraft overfor lokalpolitiske beslutningsorganer. Mang en eiendomsutvikler har derfor lært seg, gjennom den harde måten, at medvirkning og involvering er vel verdt tiden det krever.
Samtidig representerer NIMBY et delvis onde mot videreutviklingen av våre bebygde samfunn. Dersom ingen vil tillate at ny aktivitet tilføres det eksisterende, vil utflytende byvekst være alternativet – med alt det fører med seg av utfordringer for teknisk og sosial infrastruktur, økte reiseveier og luftforurensning. Interessant nok har det derfor i deler av samfunnsdebatten oppstått en motbevegelse – fra grupper som ser med større velvilje på fortettings- og infillprosjekter. Begrepet som da brukes er Yes In My Back Yard (YIMBY).
Dette er et til dels forfriskende pust i fortettingsdebatten, som taler for å se nærmere på økte etasjehøyder, alternativ utbygging i bakhager, endring av bebyggelsesstrukturer, utforskning av nye boformer med mer. Internasjonalt har deler av denne motreaksjonen sitt opphav i en økende bekymring for hva eskalerende boligpriser vil bety for byens sammensetning.
Betydningen av å innta rollen som en ansvarlig og synlig nabolagsutbygger er noe underkommunisert i Norge. Litt for mange eplehageutbyggere fremstår som tilsynelatende profilløse aksjeselskaper, opprettet for å tjene som kortlevde prosjektselskaper – rigget med lav egenkapital og for hurtig exit. På mange måter presis det motsatte av det som skaper tillit i et nærmiljø.
Tillit får du ved å fortelle hva du skal levere, for deretter å levere det du har sagt – samtidig som at du er åpen for kritikk og tar innover deg det som er rimelig av tilpasninger og justeringer, for at prosjektet skal kunne gi verdi også til nærmiljøet. Gjort riktig er dette et kvalitetsstempel, som over tid vil kunne vippe en eventuell motstand i din favør. Men det krever tid og engasjement, samt et oppriktig ønske om å levere kvalitet – uten å tape den nødvendige lønnsomhet langs veien.
De beste nabolagsutviklerne bygger stein på stein, med uttalte ønsker om å bidra positivt til nærområdet gjennom det de kan best; egne eiendomsinvesteringer. De har en synlig profil og samler sin virksomhet under ett eller få merkenavn, som er synlig i alle sammenhenger der det er naturlig. Selskapets ledelse og medarbeidere er lett tilgjengelige og er opptatt av aktiviteter som bidrar til å støtte opp om profilen til nærområdet – det være seg å sponse det lokale idrettslaget eller invitere til inkluderende arrangementer i egne bygg.
Gjort riktig blir da effekten at flere som hegner til nærområdet vil se potensial i å bli kunder av din virksomhet. Gjort riktig kan dette også resultere i at din YIMBY blir dine konkurrenters NIMBY, og da er dine forretninger godt skodd for fremtiden.
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.
Ønsker du å lære mer om temaet? Se Eiendomsutviklerstudiet