Du har ingenting lagt til bestilling!
Forretningslivet tiltrekker seg mange ulike karakterer, slik også i eiendom. Et harmonisk liv som eiendomsinvestor oppnås først og fremst ved å opptre redelig i alle sammenhenger, også der hvor du ser muligheten til å handle annerledes, på en motparts bekostning.
En god leveregel vil være å holde seg på armlengdes avstand fra aktører som forklarer og forsvarer egen fleksibel moral med at «business er business», underforstått slik at om den ene ikke lurer den andre vil den andre lure den ene. Dette er ikke et bærekraftig tankesett som investor, og har heller aldri vært det.
Den smale sti
Lurer du andre går det ikke lang tid før motparten innser det, og får god grunn til å angre på handelen. Om dette gjentar seg, vil en slik spiral lede deg vekk fra utsikten til gode handler med gode aktører, og over i et mørkere spor – med større kynisme. Du må riktignok selv velge hvordan din profil som eiendomsinvestor skal utfolde seg i praksis, men det er mye å vinne på å holde de avtaler som er inngått og respektere at alle parter i et avtaleforhold bør ha noe å vinne på samarbeidet.
Det som ble sagt
For øvrig hersker det tidvis en viss grad av misforståelse i enkelte investormiljøer om at muntlige avtaler ikke er like bindende som skriftlige, og dermed kan sees bort ifra med større letthet. Det medfører ikke riktighet; de er like bindende. Utfordringen er mer i retning av at det kan vise seg krevende å dokumentere hva som faktisk er avtalt, dersom innholdet kun er uttalt muntlig.
Avtalen er fremdeles gjeldende, men det kan eksisterende store avvik mellom hva som ble sagt og hvordan det ble oppfattet. Avtaler bør derfor som hovedregel formuleres skriftlig, gjerne med bistand fra rådgivere som kan kvalitetssikre og dobbeltsjekke at alle parter er innforstått med innholdet – innenfor rimelighetens grenser.
Makt og avmakt
Tillit er en tidvis undervurdert faktor og et uvurderlig arbeidsverktøy i profesjonelle eiendomsinvesteringer. Uten tillit som innsatsfaktor står kapitalen og kompetansen nakne igjen, i en frustrerende kombinasjon av makt og avmakt. Tillit til og i omverden er stjernestøvet som får de beste eiendomsprosjektene til å bli noe mer enn kun prosjekter.
Tillitsskapende adferd får sin belønning over tid, men det er ingen «quick fix» for utålmodige investorer som rir markedssykluser. For at tillit skal skape resultater må den også være gjensidig. Eiendomsinvestoren må eksempelvis ha tillit til kommunal planmyndighet, og vice versa.
Det første er oppnåelig for mange, ved å gjøre som du sier at du skal gjøre, i kombinasjon med å holde en høy kvalitetsstandard. Det andre kan være mer krevende, og kommer ikke nødvendigvis automatisk av det første. Eiendomsinvestoren må våge å tro at det beste resultatet kommer ved å hente frem det beste i kommunal planmyndighet, på en slik måte at begge er delaktige i de seire som skapes.
Konkurransekraft
Denne troen på hverandre vil gi interesse og velvilje for neste investeringsprosjekt, og som alle parter vil nyte godt av. Differansen i prosjektkostnader mellom henholdsvis et musikalsk og et umusikalsk utviklingsforslag vil ofte være dramatisk, med en tapt prosjektmulighet og en potensiell negativ tomteverdi som den ene ytterligheten. Differansen mellom det å posisjonere egne prosjektforslag som nesten uspiselige versus svært ønskelige vil kunne knekke et selskaps langsiktige konkurransekraft.
Til neste styremøte kan det derfor varmt anbefales et tillegg til agendaen, der styret gjennomgår hvilke former for valuta som virksomheten har å tilby i møte med sine omgivelser. Det er lønnsomt.
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.