Du har ingenting lagt til bestilling!
Videre rommer god byutvikling som prosess én eller flere former for aktiv eiendomsutvikling, der offentlig regulering og rammer ofte møter privat kapital samt investerings- og risikovilje.
Dette intrikate samspillet mellom det overordnede utviklingsperspektiv og de underliggende markedskrefter fordrer et stadig økende kompetansespenn hos aktørene – en motsats til tidligere tiders eiendoms- og byutvikling, som var betydelig mer rendyrket ingeniør- og arkitektfaglig i sitt fokus. Byplanlegging tegner opp byen, mens eiendomsutvikling realiserer den innenfor en helhetlig byutviklingsplan
Språkvansker
I dag kjennetegnes de fremste aktørene innen by- og eiendomsutvikling ved en helhetlig, bred og omfattende kompetansebase, som spenner over en rekke fagdisipliner – som i utgangspunktet ikke snakker samme språk. Disse språkene skal stables sammen til et bærekraftig svar på byutviklingens ambisjoner om å løse reelle samfunnsutfordringer innen bolig, kontor, handel, transport, trivsel og mye annet.
Sentralt i eiendomsutvikling – og dermed også byutvikling – står behovet for eiendomskompetanse. Eiendomskompetanse defineres av Senter for eiendomsfag som den tverrfaglige forståelsen og ekspertisen som knytter seg til å forvandle og realisere arealbrukspotensial og etablerte fysiske løsninger fra en tilstand til en annen. Som sådan spiller både bredde- og spisskompetanse en avgjørende rolle for hvordan byutviklingens målsettinger løses gjennom eiendomsutvikling: Kun gjennom innsikt i den helhetlige verdiskapningen og livsløpet knyttet til det enkelte eiendomsprosjekt vil delene arbeide sammen med helheten i byutvikling – og bli vellykket.
Mål og middel
Enkelte røster advarer mot å forveksle byutvikling med eiendomsutvikling. Konteksten synes å basere seg på en underliggende tese om at eiendomsutvikling er en motsats til byutvikling, i den forstand at førstnevnte er avkastningsmotivert (lønnsomhet fremfor kvaliteter) mens sistnevnte er kvalitetsmotivert (kvaliteter fremfor lønnsomhet). Et slikt bilde representerer ikke virkeligheten og fordrer derfor et forsøk på nyansering.
Utvikling av det enkelte eiendomsprosjekt inngår i en overordnet byutvikling, der våre offentlige myndigheter setter rammene for utviklingen. I den grad rammene ikke er tilstrekkelig avklart på forhånd, bidrar det enkelte eiendomsprosjekt – ved forslagsstillelse – til en klargjøring av offentlig interesse og status. Eiendomsutvikling er dermed et nødvendig redskap i byutviklingen, og ikke en motsats. Forenklet kan vi gjerne si at byutvikling er målet – mens eiendomsutvikling er middelet – for å skape gode og attraktive byer og tettsteder. Det ene fungerer ikke uten det andre.
Byutviklingens to grøftekanter
Videre er verken eiendomsutvikling eller byutvikling ensidig orientert mot avkastning eller kvalitet. Tvert imot er det et avhengighetsforhold mellom disse faktorene – især for private utviklingsaktører. Dette fungerer i praksis slik:
- Avkastning uten kvalitet representerer den første spikeren i kista for eiendomsselskaper med ambisjoner om å tiltrekke seg og beholde kompetanse i dagens arbeidsmarked – enten vi taler om egne medarbeidere eller innleide konsulenter. Om selskapets omdømme ryker, så forsvinner kompetansen samme vei.
- Kvalitet uten avkastning er den andre spikeren – eiendomsselskapet beholder sitt gode navn og rykte men svekker samtidig sin gjennomføringskraft og finansielle overlevelsesevne. Ingen av byutviklingspartene er tjent med dette.
Innenfor disse to ytterpunktene må den ansvarlige eiendomsutvikler posisjonere sine prosjekter lik bowlingspilleren, som sikter mot strike på første forsøk – samtidig som hun vokter seg vel for de to ovennevnte grøftene. Det krever erfaring, risikovilje og en sunn dose selvtillit – nøyaktig det som kjennetegner de beste eiendomsutviklerne i dag.
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, gründer og eier av Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.
Ønsker du å lære mer om temaet? Se Eiendomsutviklerstudiet.