Handlekurven din er tom!
Bygg huser innhold og tjenester som folk er helt avhengige av, både i fred, krise og krig. Nærings- og formålsbygg utgjør ryggraden i en lang rekke av verdikjeder som regelrett må fungere under press. Mens landets boligmasse utgjør selve fundamentet for vår sosiale stabilitet.
Samtidig ser vi omrisset av en global kamp om tilgang til og kontroll over strategiske eiendeler, med pågående konfliktsituasjoner rundt om i verden som bakteppe. Dette bidrar sterkt til å skape en ny ramme for hvordan vi bør – og i visse tilfeller også må – se på eierskap til fast eiendom.
Eierskap som motstandskraft
Nasjonale og internasjonale organisasjoner har kontroll over en vesentlig andel av den fysiske infrastrukturen som både offentlig og privat sektor er avhengig av for egen og andres verdiskapning – alt fra kontorbygg og logistikkbygg til datasentre, helsebygg og annen kritisk infrastruktur. Eierskapet til store deler av Norges grunneiendommer, tilhørende bygningsmasse samt daglig drift både forplikter og utfordrer eiendomssektoren i forhold til dennes ansvar for et sammensatt grensesnitt som nå i økende grad kan kobles til geopolitisk uro.
Hvem som eier og har tilgang til hva, hvor og til hvilke formål er ikke lenger forhold som kun er av virksomhetsintern eller snevrere interesse. Dette er i økende grad også spørsmål som handler om nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap, og om eiendomssektorens rolle i samfunnets samlede motstandskraft. Dette fordrer en egen bevissthet og metodikk.
Det som kan garanteres
For at eiendomsorganisasjoner mer effektivt skal kunne sikre og støtte samfunnets verdiskapning i møte med et samlet trusselbilde i rask endring, må dagens kjernekompetanse oppgraderes. Det er ikke lenger tilstrekkelig å vite hva som skal bygges – man må også forstå hva det skal tåle, og hvem det skal beskytte.
Dette oppnår vi ved å oppgradere dagens eiendoms- og bestillerkompetanse med erfaringsbasert kunnskap om sikkerhet og beredskap, for å:
- Styrke egen kompetanse om sikkerhet og beredskap
- Utforske hvordan egen organisasjon, portefølje og leietakere best kan rustes overfor et økende trusselbilde
Som forvalter av store deler av det fysiske rammeverket for landets arbeids- og næringsliv har eiendomssektoren nå en gyllen mulighet til å definere hvilke garantier som kan og bør stilles for det som skapes og forvaltes av verdier. På den andre siden vil en hel eller delvis frikobling fra både sikkerhet og beredskap kunne føre til at eiendomsforvaltning og -drift ikke lenger kan levere på forventningene som leietakere og brukere har til egne og nye leieforhold.
Beredskapens fysiske sider
Nedenfor presenteres kort tre utvalgte perspektiver, som eksempler på faglige grensesnitt mellom eiendomsinvesteringer og et bredere trusselbilde:
- Eiendom som beredskap
Når kriser som pandemi, naturkatastrofer og krig inntreffer, er bygninger og øvrig fysisk infrastruktur avgjørende for om samfunnet holder. Eiendomsorganisasjoner som vedlikeholder, oppgraderer og tilpasser egen bygningsmasse bygger opp den operative kapasiteten som vi trenger når det virkelig gjelder.
- Eiendom som sikkerhet
I tider preget av geopolitisk uro er kontroll over eiendom og arealer en strategisk ressurs. Uvennlige oppkjøp av norsk eiendom nær kritisk infrastruktur, sårbare installasjoner eller naturressurser er en reell trussel for stabilitet. Det å eie, utvikle og forvalte eiendom nær sensitive områder har sikkerhetsimplikasjoner som kan strekke seg langt ut over eiers egen investeringsstrategi, og krever økt omtanke.
- Eiendom som garanti
Eiendomsorganisasjoner som velger å anvende kompetanse om sikkerhet og beredskap til å utforme garantier som tilbyr forsterket driftskontinuitet i leieforhold vil vinne nye kunder og markeder. Og da ikke fordi alle leietakere vil ha et umiddelbart behov samtidig, men fordi alle kan få et behov på ulike tidspunkt.
Fra trussel til kompetanse
Perspektivene ovenfor handler også om å sikre at vi forstår grensesnittene; mellom bygningers funksjon og samfunnets motstandskraft, mellom nødvendig optimalisering og operativ robusthet, mellom det som er lønnsomt i fredstid og det som er nødvendig i krise.
For at økt beredskapstenkning skal finne sin naturlige plass i eiendomsstrategier fremover, må vi samtidig gå vekk fra å betrakte risiko som tema til i større grad å se på kompetanse som system. En slik utvidelse av vår bestillerkompetanse åpner for en større forståelse for hvordan risiko, sårbarhet og beredskapslogikk påvirker kravene som stilles når situasjonen tilspisser seg. I det korte bildet vil dette være lønnsomt for flere, men helt avgjørende i det lange.
Av Øystein Ringen-Vatnedalen, arbeidende styreleder i Senter for eiendomsfag – eiendomsbransjens kompetansesenter siden 1997.