Som for all annen ferdsel, fordrer også investeringer i eiendomsmarkedene at du er forberedt for turen og har en plan for hvordan du skal forsere hindringer som måtte oppstå langs veien. Å planlegge for både forutsette og uforutsette hendelser er alfa og omega for investorer som ønsker seg en aktiv og helsebringende tilværelse i eiendom. Nedenfor følger en lettere omskriving av våre kjente og kjære fjellvettregler, tilpasset eiendomsbransjens karakter og dynamikk.
Det knytter seg naturligvis store forhåpninger – men også bekymringer – til det kommende investeringsåret for eiendomsmarkedene, både nasjonalt og internasjonalt. Årsaken er ikke overraskende covid-19, hvor det store spørsmålet er om én eller flere vaksiner vil kunne sette en effektiv stopper for pandemien, samtidig som investorene rigger egne forretninger for den neste sorte svane.
Enhver som beskjeftiger seg med utleie av eiendom vil på et tidspunkt måtte forholde seg til én eller flere varianter av problemleietakere. Dette er avtaleparter som har tanker som avviker fra inngått kontrakt, og som gjerne vil mene at disse betingelsene må ses bort i fra, eller ikke gjelder for dem. Unødig mye tid og ressurser kan brukes på behandling av denne gruppen, og det vil derfor være nødvendig å ha en klar strategi for hvordan samarbeidet eventuelt kan fortsette. Tilsvarende gjelder naturligvis også for det bredere sjikt av leietakere, dog ikke med de samme ytterpunkter.
Eiendomsmarkeder har en tendens til å opptre volatile, i den forstand at noen ganger er det rikelig med tilgjengelig kapital som vil inn, mens andre ganger handler overskriftene om kapitalflukt – over til det som i øyeblikket måtte anses som en tryggere havn å investere i.
Effektene av covid-19-pandemien utfordrer eiendomssektoren både på kort og lang sikt. På kort sikt fordi den skaper usikkerhet rundt eksisterende og fremtidige inntekter for mange av aktørene. På lengre sikt fordi denne pandemien så tydelig har demonstrert hvor sårbare vi er som samfunn, fra topp til bunn, overfor ukjente faktorer som vi hittil i liten grad har vært utsatt for.
Alle bransjer har sin egen sjargong, som gjerne er ment å effektivisere kommunikasjon, særlig blant de såkalt innvidde. Dette stammespråket er noe vi tar til oss over tid, fra vi er i startgropen og lærer av de som er seniorer, til vi selv utgjør den siste kategorien – og skal dele av vår egen kunnskap. I noen bransjer forsterkes dette av et internasjonalt tilsnitt, hvor gjerne engelskspråklige faguttrykk assimileres i det norske – ofte uten at vi reflekterer særlig rundt hvordan uttrykkene egentlig oppsto, og tidvis til og med fjerner oss fra det opprinnelige innholdet.
Eiendom som investeringssegment tiltrekker seg mange ulike kategorier av og former for investorer, og den rommer derfor naturligvis både gode og mindre gode virksomheter – med tilhørende aksjonærer. Videre bidrar eiendomsmarkedenes sykliske natur sterkt til at den i oppgangstider tiltrekker seg nye og variable krefter, mens den i nedgangstider raffinerer og skiller ytterligere de velskodde fra de velfødde.
Byutvikling som redskap for å møte en økende urban befolkning, handler i stor grad om kvalitetsmessige kombinasjoner av tetthet og mobilitet. Begge faktorer skal bidra til at byens areal anvendes hensiktsmessig og på måter som lar stadig flere mennesker bo, arbeide og bevege seg i bybildet. Denne konteksten er utfordrende og fristende for mange aktører, også for organisasjoner som hittil har spilt mindre fremtredende roller i by- og eiendomsutvikling.
Noen ganger blir kanskje investeringen ikke slik som du hadde tenkt, og du får ikke realisert det du eller andre hadde forespeilet deg. Det kan være mange årsaker til dette. Like fullt hører det til investorrollen å ta konsekvensene av feilinvesteringer, særlig der enkeltinvesteringer potensielt kan skade andre investeringer.
Byutvikling som faglig tumleplass omhandler noe langt mer enn byplanlegging og arkitekturforståelse. Dette dynamiske virkefeltet rommer også politikk, teknikk, jus, finans og psykologi – i sin søken etter gode urbane helhetsløsninger, som kan stå seg i møte med samfunnets krav og brukernes behov.
