Kjøp og salg av eiendomsobjekter er en paradegren for investorer i eiendomssektoren, og en transaksjonsaktivitet som for mange også utgjør store deler av den primære verdiskapingen. Teft og timing er gode følgesvenner i et slikt tankesett, godt hjulpet av en solid etterspørsel etter kvalitetseiendom. Jakten etter slike objekter har lenge vært tilnærmet global, og kampen for akseptabel avkastning har ført selv risikoaverse investorer over mot mer aktiv verdiskapning – for selv å skape de objekter som regulære budkriger ikke frembringer.
Idet et investeringsår er i ferd med å ebbe ut, melder interessen seg raskt for å sondere eget terreng for relevante trender som vil kunne påvirke eiendomsinvesteringer for 2022. Et ypperlig utgangspunkt i så måte finner vi i den 19. utgaven av trend- og prognoserapporten Emerging Trends in Real Estate, som utgis årlig av Urban Land Institute og PwC. I Europautgaven sammenstilles synspunktene til 844 ledende eiendomsaktører.
I kjølvannet av pandemien ser vi at samfunnsplager som ensomhet og utenforskap har økt i styrke for utsatte grupper, og gitt seg til syne når den enkeltes verden har blitt vesentlig mindre og fått trangere kår. Vår kontaktflate skrumper inn når det sosiale aspektet tas vekk fra jobb og fritid. Våre boliger blir så mye mindre i størrelse når vi er tvunget til å oppholde oss der mer. Kombinasjonen kan for noen bli en cocktail av uønskede ingredienser, og fordrer noen refleksjoner rundt hvorvidt eiendom kan benyttes som verktøy i helsesammenheng.
Flere har spådd en mulig nedtur for hovedkontoret, som følge av et mer fleksibelt arbeidsliv – som er forsterket av både påbud og ønsker om hjemmekontor. Nå som påbudsomfanget er avtakende, er det naturlig å se på hovedkontorets stilling på nytt – kanskje med nye øyne. Er det noe som har forandret seg, og i så fall hva?
Det har neppe unnsluppet allmenn oppmerksomhet at eiendomssektoren og finanssektoren er tett sammenvevd. En tilnærmet fri flyt av risikovillig kapital – på tvers av landegrenser og kontinenter – har ført til en global investeringsarena, der veven av engasjementer, forpliktelser og veddemål er stadig tettere knyttet sammen.
Eiendomssektoren er ansvarlig for en betydelig andel av samfunnets ressursbruk, gjennom sine investeringer i bygningsmasse for egen og andres bruk. Bygg og eiendom er ikke uten grunn fremhevet av flere som den glemte klimakjempen, som har stort potensial for å redusere egne klimagassutslipp. Eiendomsorganisasjoner er derfor i en unik posisjon til å påvirke hvordan disse ressursene forvaltes samt gjen- og ombrukes, gjennom sin rolle som bestiller og byggherre.
Effektiv tomteakkvisisjon er en sentral og integrert del av mange utbyggingsselskapers interne forretningsstrategi. En så vidt betydelig verdikjede som det en serie av eiendoms- eller byutviklingsprosjekt representerer over tid, bør ha rom for en veloverveid strategi hva angår hvilke utviklingstomter som det er relevant og ressursakseptabelt å søke etter.
Jakten etter avkastning fører mange investorer over mot eiendomsinvesteringer, da eiendom som aktivaklasse har noen iboende fordeler – både isolert sett og for en diversifisert portefølje av ulike satsinger. Imidlertid har denne Wall of Money, som er betegnende på en større kjøps- enn tilbudsside internasjonalt, ført til at kampen om tradisjonelle kontantstrømeiendommer har hardnet såvidt til at selv de mest skarpskodde må kaste inn håndkleet fra tid til annen.
Ledelse av et utviklingsprosjekt innen eiendom innebærer gjerne noe mer enn kun å lede et prosjekt i en eller annen fasong, over en mer eller mindre avgrenset tidsperiode. Oppgaven rommer også ofte det å skape det samme prosjektet, i den forstand at utgangspunktet kan bestå av en ubebygget tomt uten inntekter, men med en anelse om et potensielt byggeprosjekt. Andre ganger kan skapelsen materialisere seg som et konsept, som søker en tomt samt en ny eier eller bruker. Variantene er flere, og gjør ledelse av denne type eiendomsprosjekter til noe annet og mer enn det som prosjektledelse som generisk fag kan løse alene.
Når kommersiell eiendom skifter eierskap, er salgsobjektet gjerne en juridisk enhet – typisk et aksjeselskap – som er eier av den aktuelle eiendommen. Ved et salg frigjøres denne juridiske enheten fra sin eksisterende struktur og overføres til en annen, der spørsmålet om nødvendige tjenester og leveranser knyttet til drift av eiendommen vurderes av neste eier.
This is a widget ready area. Add some and they will appear here.
